Robert's Camp

Helga 29.nov - 01.des var vi på ferie på Robert's Camp ved Lake Beringo.
Dette ble et fantastisk opphold hvor vi fikk slappet av, badet, sitt dyr og samlet krefter til oppholdet i Chesta.

Vi ankom Lake Beringo på ettermiddagen lørdag etter en fem timers biltur sammen med Mathias Mjølhus. Første inntrykket var veldig positivt. Vi skulle bo i et stort hus, bygget av strå og pinner (omtrent...), og det hadde en brygge som gikk fra huset og et lite stykke ut i sjøen.

På kvelden la jeg, Øystein og Martha ut på en krokodillesafari langs stranden ved huset. Det var mange krokodiller å se, og en av denne var jeg ikke mer enn fire meter ifra:

Om kvelden satt vi ute og lyttet til alle de fantastiske lydene av alle dyrene i området. Det var et homletåt uten sidestykke. Vi hørte flodhestene og såg øynene på krokodiller som lå like ved brygga. Flodhestene går opp på land om natten for å beite, så vi håpet på å se noen av dem i full størrelse.

Søndag morgen ble vi hentet med båt fem meter utenfor huset, og vi ble tatt med på en safari. Det meste vi fikk se var et rikt fugleliv, ørner som hentet fisk fra vannet like ved båten, krokodiller og flodhester som lå i vannet. Fugler har jeg sett før, så det var ikke så utrolig spennende.

Men! Mandags morgen, like før vi skulle reise, så kom en av vaktene bort til oss og fortalde at det stod en flodhest på land litt lenger borte. Vi spratt opp og følgte etter han. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å se en flodhest i full størrelse, men så fikk vi altså se denne rett før vi skulle reise hjem igjen.

Foto: Øystein Dypedal

Filmvisning i bushen

Filmvisning i Chumvi, Pokot

Under oppholdet i Pokot var vi så heldige at vi fikk være med ut i bushen å vise film opptil flere ganger. Noen nasjonale evangelister reiser rundt med et bensinaggregat, en prosjektor, to høytalere og et laken.
Lakenet blir hengt opp i et tre, og utstyret blir rigget opp. Deretter blir det spilt av noen kristne musikkvideoer for å tiltrekke seg folk, og så starter filmen. Som regel vises en film om Jesu liv, som varer i 2,5 timer. En av evangelistene sitter gjennom hele filmen og oversetter. Selv om de har sitt filmen ufattelig mange ganger, så prøver de å vise den så ofte de har muligheten til det.

En gang i midten av filmen blir den stoppet, så blir det holdt en andakt, og kanskje noe sang.

Det er veldig mange afrikanere som forteller om at hele deres omvendelse begynte med at Jesus - filmen ble vist i bygda deres. Filmen forandret hele livene deres. Når de begynte å forandre sin levemåte, så ble deres liv et vitnesbyrd for de andre i bygda, og flere ble kristne.

Møte på markedet i Chessagon

Onsdag 3. desember var vi først i Rorok på en gudstjeneste under et tre. Senere på dagen reiste vil til markedet i Chessagon. Det var en fantastisk opplevelse!
Richard og noen andre nasjonale evangelister hadde reist i forveien og rigga opp lydutstyr og aggregatk, så folk hadde allerede begynt å samle seg rundt Landcruiseren.

Der va samlet omkring 500 afrikanere som stod i en stor sirkel rundt bilen for å høre på elleve hvitinger som vitnet og sang om Jesus. Det var en enorm glede i folkene, og folk hørte utrolig godt etter.

Det er det fineste med Afrika, og særlig Pokot; folk sitter med ørene på stilker for å suge til seg hvert eneste ord som blir sagt om Jesus. Tenk om vi kunne fått enn sånn glede rundt Guds ord i Norge også?!

Sang i Kawangware

I går var vi på to gudstjenester i Kawangware. Den ene var for gategutter, mens den andre var en vanlig gudstjeneste. Det å se gateguttene gav meg blandede følelser; det var trist å se noen av de som var veldig ruset, men så var det kjekt å se de som var på bedringens vei. Det var flott at de kom til kirken, og det så som at de trivdes der.

Under den andre gudstjenesten var det en lokal gruppe som hadde et musikalt innslag. De var utrolig dyktige musikere som prøvde å spille inn plate. Desverre hadde de bare råd til å spille inn en sang om gangen. Her er et "moviemaker - redigert" klipp fra deres opptreden:

Gepard i nasjonalparken

Selv om besøket i nasjonalparken anses som mislykket, var vi så heldige at vi fikk komme inn og holde en gepard.

Besøk i Nasjonalpark

Idag har vi fri, så noen av oss tenkte å bruke dagen på å knipse dyr. Vi fikk retningsinstrukser av Janne, og satte oss på en buss. Etter en stund på bussen fikk vi en følelse av å ha kjørt for langt, så vi hoppet av.














Vi sprang over vegen og ringte Janne som sa at vi hadde kjørt 4 km for langt. Så vi hoppet inn i en matato og kjørte tilbake. Matatoen kjørte en veldig stor omvei, så trodde vi hadde kommet feil igjen, men vi nedte opp på rett plass.














Vi gikk inn i nasjonalparken, og fikk med oss en guide. Det første vi traff på var noen energiske vortesvin. "De ruller seg i søla når de blir varme" fikk vi opplyst av vår eminente guide.














Så gikk vi videre til de farlige og veldig sinte løvene. Guiden forklarte oss at de løvene som har manke er hannløver.














Det var delte meninger om underholdningsverdien av safarien, muligheten til å ta bilder, samt de høye gjerdene.














Dette er en av de mest skuffende opplevelsene så langt i Kenya. Alle dyrene var veldig preget av at de var i fangenskap, de sto helt i ro, og det var nesten umulig å ta bilder gjennom de slitne gjerdene. Det blir nok ikke et nytt besøk hit. Jeg regner med at det blir bedre når vi skal kjøre i de store nasjonalparkene, så vi får glede oss til det.

Bilede frå Afrika

Et av korene under swahili gudstjenesten.



Tolken min under swahili gudstjenesten.