I går var vi på to gudstjenester i Kawangware. Den ene var for gategutter, mens den andre var en vanlig gudstjeneste. Det å se gateguttene gav meg blandede følelser; det var trist å se noen av de som var veldig ruset, men så var det kjekt å se de som var på bedringens vei. Det var flott at de kom til kirken, og det så som at de trivdes der.
Under den andre gudstjenesten var det en lokal gruppe som hadde et musikalt innslag. De var utrolig dyktige musikere som prøvde å spille inn plate. Desverre hadde de bare råd til å spille inn en sang om gangen. Her er et "moviemaker - redigert" klipp fra deres opptreden:
mandag 3. november 2008
lørdag 1. november 2008
Gepard i nasjonalparken
Selv om besøket i nasjonalparken anses som mislykket, var vi så heldige at vi fikk komme inn og holde en gepard.
Besøk i Nasjonalpark
Idag har vi fri, så noen av oss tenkte å bruke dagen på å knipse dyr. Vi fikk retningsinstrukser av Janne, og satte oss på en buss. Etter en stund på bussen fikk vi en følelse av å ha kjørt for langt, så vi hoppet av.
Vi sprang over vegen og ringte Janne som sa at vi hadde kjørt 4 km for langt. Så vi hoppet inn i en matato og kjørte tilbake. Matatoen kjørte en veldig stor omvei, så trodde vi hadde kommet feil igjen, men vi nedte opp på rett plass.
Vi gikk inn i nasjonalparken, og fikk med oss en guide. Det første vi traff på var noen energiske vortesvin. "De ruller seg i søla når de blir varme" fikk vi opplyst av vår eminente guide.
Så gikk vi videre til de farlige og veldig sinte løvene. Guiden forklarte oss at de løvene som har manke er hannløver.
Det var delte meninger om underholdningsverdien av safarien, muligheten til å ta bilder, samt de høye gjerdene.
Dette er en av de mest skuffende opplevelsene så langt i Kenya. Alle dyrene var veldig preget av at de var i fangenskap, de sto helt i ro, og det var nesten umulig å ta bilder gjennom de slitne gjerdene. Det blir nok ikke et nytt besøk hit. Jeg regner med at det blir bedre når vi skal kjøre i de store nasjonalparkene, så vi får glede oss til det.
Vi sprang over vegen og ringte Janne som sa at vi hadde kjørt 4 km for langt. Så vi hoppet inn i en matato og kjørte tilbake. Matatoen kjørte en veldig stor omvei, så trodde vi hadde kommet feil igjen, men vi nedte opp på rett plass.
Vi gikk inn i nasjonalparken, og fikk med oss en guide. Det første vi traff på var noen energiske vortesvin. "De ruller seg i søla når de blir varme" fikk vi opplyst av vår eminente guide.
Så gikk vi videre til de farlige og veldig sinte løvene. Guiden forklarte oss at de løvene som har manke er hannløver.
Det var delte meninger om underholdningsverdien av safarien, muligheten til å ta bilder, samt de høye gjerdene.
Dette er en av de mest skuffende opplevelsene så langt i Kenya. Alle dyrene var veldig preget av at de var i fangenskap, de sto helt i ro, og det var nesten umulig å ta bilder gjennom de slitne gjerdene. Det blir nok ikke et nytt besøk hit. Jeg regner med at det blir bedre når vi skal kjøre i de store nasjonalparkene, så vi får glede oss til det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
